Jeg er en fjerntante

Jeg er en fjerntante. Når jeg ikke er fjerntante så er jeg tantarazzi, men det er en annen historie.

Jeg hadde også fjerntanter da jeg vokste opp. En ordentlig som jeg visste om, en ordentlig som jeg ikke visste om, men som jeg vet om nå, og en inngiftet. Det kan jo hende man er ordentlig for det om man er inngiftet men jeg tror det er litt forskjell på de to tantetypene…

Mine fjerntanter var skikkelig fjerne. 50 mil nordover og ørlittegrann vestover. Disse tantene så jeg en gang i året, og detvar i sommerferien (som alltid gikk 50 mil nordover og ørlittegrann vestover. Hvorfor kunne vi ikke reise 50 mil sydover og ørlittegrann østover for en gangs skyld? Men det er en annen historie.) Resten av året hverken hørte eller så vi noe til dem. Ja, bortsett fra noen obligatoriske jule/bursdagskort, jule/bursdagsgaver da.

Men over til min egen situasjon som fjerntante. Det er mye lettere å være fjerntante og ordentlig tante i dagens teknosamfunn.

Min søster har digitalkamera som også kan ta små videosnutter - Når man først har et slikt apparat så kan bilder tas av alle tenkelig og utenkelig situasjoner. (det eneste som mangler er odørokamera, slik at Liberoopplevelsen blir enda mer komplett)

Så har vi PC oppkoblet til internett med ustabilt breiband – På denne er det også montert Webkamera av type rund klump, og en mikrofon som virker bare når den selv vil,  og der er ikke ofte… Jeg har fått store våte tantesusser plassert midt på truten på skjermbildet. Det er ikke lett for den som liten er å skjønne at sussen skal sendes til den runde klumpen som filmer dem.

Mail – På mailen får jeg de bildene som er tatt med Digitalkameraet. Lykkelige tantebarn med is over hele seg eller sinna prinsesser som ser ut som Munchs skrik.

MSN – Dette er et viktig kontaktverktøy for tenåringen.Her har jeg lange og korte samtaler med niesen som er 14 år. Vi sender smil, rekker tunge, fleiper, ler, prater alvor og jeg kan lære henne litt rettskrivning…

Mobiltelefon og Netcom familie – Nå er det jo sånn at det er koslig å kunne snakke i telefonen med tanteungene. Men før i verden kostet det en liten formue bortsett fra på lørdag. Men med denne familiegruppen kan vi enn så lenge snakke gratis, nårsomhelst og hvorsomhelst. (gratis så lenge du ikke blir tatt for å kjøre bil uten handsfree sett da)
Med dette systemet kan vi snakke helt vi blir bekymret for grilling av hjernecellene og kommer på at vi har jo handsfree vi kan montere på.

Med alle disse greiene her så er jeg en aktiv fjerntante som ser og hører mine nieser (14 og 3) og min nevø (1,5) vokse opp.

Men nå er det snart påske og da skal jeg ha de to eldste på besøk en hel uke. Det gleder jeg meg til – for det er en ting som allverdens tekniske ting ikke klarer å fikse – og det er en skikkelig god klissete, lykkelig 3 åring som henger rundt halsen på tante for å gi velkomst-kos.